Julemat

Julemat er matretter som tradisjonelt blir spist i forbindelse med feiring av jul. Rettene og skikkene varierer mye mellom landsdeler og land. I Norge er det vanlig å servere svineribbe, pinnekjøtt eller torsk til julemiddagen, mens det i Danmark ofte blir servert and, i Sverige juleskinke og lutefisk, i Polen og deler av Tyskland karpe og i USA kalkun.

Tradisjonelle juledesserter i Norge er riskrem, karamellpudding eller fruktsalat.

Julematen omfatter både varme middagsretter, desserter, pålegg, julekaker og julegodteri.

Julemat i Norge


Norsk pinnekjøtt nytes ofte sammen med juleøl.Hva som spises i julen varierer geografisk og slektsmessig etter tradisjon. I Trøndelag og på Østlandet har svineribbe sterke tradisjoner - mens det på Vestlandet er en vanlig skikk med pinnekjøtt. Populære juleretter er også kalkun, lutefisk og torsk. Til kjøttrettene serveres gjerne også medisterkaker, -pølser eller sossisser.

Svineribba ble innført med grisehold, det vil si der det på Østlandet var mulig å fôre grisene med korn, og hvor husholdningene hadde ovner som ble varme nok til steiking.

I mange norske hjem inntas julemiddagen fra klokka fem til seks julaften. Etterpå har det vært vanlig å gå rundt juletreet og så å åpne julegavene. I mellom dette er det vanlig å knekke nøtter, og ha litt "godsaker" på bordet med litt drikke til.

Julebakst

lefse%281%29.jpg


LefseJulebakst er forskjellige slags bakverk som tradisjonelt blir fremstilt for julefeiringen.
I tidligere tider var det brød, flatbrød og en eller annen form av lefse som ble bakt. Det var slik dengang som nå, at man ikke skulle spare på godsakene til jul og det ble derfor benyttet bedre ingredienser og mer av det i det man bakte til julehøytiden, f.eks. rømme og det beste mel man kunne få tak i. Flatbrødbakingen startet man som regel med først; allerede utpå høsten skulle flatbrødene være ferdig bakt og stablet på stabburet. Fordi man ville ha brød, lefser og kaker så ferskt som mulig ble disse bakt nær oppunder jul. Det hadde også med holdbarheten å gjøre. «Klining» var en av hovedrettene i jula og noe man ikke spiste ellers i året. Flere steder i landet var det tradisjon for å bake «klining» under kakelinna. Som regel var baking noe man sto for selv på gårdene rundt omkring, men det fantes også profesjonelle bakstefolk som gikk fra gård til gård og gjorde unna bakingen.

Når det gjelder julebaksttradisjoner bakover i tid, finnes det lite skriftlig materiale i motsetning til når det gjelder f.eks.slakting til jul. Man antar dette kan ha med det forhold å gjøre at det i hovedsak var kvinner som sto for bakingen.

Hanna Winsnes ga ut Lærebog i de forskellige grene af husholdningen i 1845 og hennes samling av oppskrifter speiler en del av hva som var vanlig å lage, spesielt da fra byområdene. Tradisjonene endret seg etter dette. Fra århundreskiftet 1900 ble kakesorter som blant annet goro og fattigmann mer og mer vanlig.

I dag finnes det et utall kakesorter som er vanlig til jul og tradisjonene varierer fra sted til sted. Nedenfor er listet opp noen av de vanligste.

Ribbe
Pinnekjøtt